Det er ingen hemmelighet at matsvinn gir mange negative konsekvenser for miljøet. Disse virkningene blir eksponentielt verre på grunn undgå madspild av matsvinnet som skapes gjennom hele næringskjeden, fra den første produksjonen, til forhandlerne og til slutt hos forbrukerne. Først nylig i vår menneskelige historie har samfunnet blitt så velstående at vi har vært i stand til å utvikle et problem som matsvinn. Disse konsekvensene er etiske spørsmål som verden begynner å våkne opp til, men det har ennå ikke vært en stor nok reaksjon til å reversere disse forferdelige effektene. Vårt moderne landbruk skaper flere skadelige konsekvenser for miljøet rundt oss, og ved å kaste bort opptil 40 % av maten vi produserer, øker vi som samfunn bare disse forferdelige konsekvensene. La oss ta en titt på noen av nøkkelressursene som vårt moderne landbruk begynner å tømme:
Vannsvinn
Moderne landbruk bruker i dag madspild 70 % av det globale ferskvannet som brukes hvert år. FNs mat- og landbruksorganisasjon (FAO) anslår at matproduksjonen må øke med 60 % innen 2050, og derfor må mengden ferskvann som trengs for å dekke disse behovene øke. Når maten går til spille, er ferskvann også det. Etter hvert som ferskvannsressursene blir knappere, vil det være avgjørende å minimere matsvinnet slik at vi ikke kaster bort vann.
Jordsløsing
Ettersom befolkningens behov for matproduksjon øker, blir det et økt press på landet. Å ikke bruke opptil 40 % av maten som produseres, gir en forferdelig belastning på landet, og begynner å erodere fruktbart land. FAOs siste estimat (fra 2007) viser at 1,4 milliarder hektar land, som er nesten det samme totale arealet som Russland, ble brukt til å produsere mat som ikke en gang ble spist.
Fosforsvinn
Fosfor er en av hovedkomponentene i gjødsel, som er et viktig materiale som trengs i landbruket. Fosfor brukes til å hjelpe i utviklingen av røtter, blomster, frø og frukt. Men ettersom mer og mer av det brukes til å dekke de krevende landbruksbehovene rundt om i verden, trengs en økende mengde fosfor, men produksjonen av det kan nå toppen i 2030. Den skumle konsekvensen som er blitt lagt merke til av forskere er at vi kan gå helt tom for fosfor om 50-100 år.
Som vi kan se, hvis vi fortsetter å øke jordbruksproduksjonen i tiårene som kommer, kan vi begynne å leve med de forferdelige effektene av å tømme noen av våre mest verdifulle ressurser. Svaret på dette er å slutte å kaste bort så mye mat. Hvis vi skulle tone ned matsvinnet, ville ikke produsentene trengt å legge så mye press på disse ressursene og kunne begynne å spare noe av den sårt tiltrengte forsyningen.
Leave a Reply